NY UTDANNELSE FOR FREMTIDEN

Camilla Kristiansen, Bachelorprogrammet i fysioterapi, Institutt for helse- og omsorgsfag,
UiT Norges arktiske universitet.

Fortellingen er satt i en tid da det fortsatt er viktig å jobbe mot målene og ambisjonene som er uttrykt i FN’s bærekraftsmål. Innsikt i sammenhenger mellom samfunn, helse og miljø og behovet for langsiktig, tverrfaglig handling har ført til etableringen av et nytt bachelorstudium for helse og bærekraft. Bak denne typen utdannelse og praksis ligger en utvida forståelse av helse. Tverrfaglig utdanning og kommunikasjon har blitt den nye normalen, og gir grobunn for ny optimisme. Samtidig fører det til at vi må stille kritiske spørsmål til fysioterapifaget; Vil vi holde fast ved fysioterapifaget slik vi kjenner det nå, eller vil vi endre det? Vil vi motarbeide eller bidra til opprettelsen av nye profesjoner og helhetlige tilnærminger? Hva vil vårt bidrag til å løse de komplekse sosiale og miljømessige utfordringene være?

Bakgrunn

Elida er 22 år fra Stavanger. Hun er medlem av En lys fremtid, en organisasjon som jobber mot klimaendringene og sosiale ulikheter. Siden FNs bærekraftsmål om å stoppe klimaendringene innen 2030 ikke ble tilfredsstilt, opprettet partiet Grønn en organisasjon i 2035, kalt En lys fremtid. Organisasjonen jobber for å opplyse og engasjere Norges befolkning til å ville velge en grønnere hverdag, og til å ta større del i bekjempningen av klimaendringene globalt.

Gjennom organisasjonen fikk Grønn i 2045 gjennomslag for å innføre en ny Bachelor kalt Helse og bærekraft. Utdannelsen skulle være med å bekjempe klimaendringene både lokalt og globalt. Den nye utdannelsen var en stor suksess og allerede i 2055 hadde nesten alle EU-land tilført utdannelsen til utdannelsesprogrammet sitt. Elida kjenner flere som har gått denne bacheloren og har hatt stor interesse for utdannelsen i lang tid. Hun bestemte seg allerede på ungdomskolen når hun ble medlem av En lys fremtid, at denne bacheloren var det hun ville gå. I dag er det 30 år siden Bacheloren først ble innført, og endringene har vært store. Havisen har blant annet sluttet å smelte, bruk av fossile energikilder og avskoging bremset opp kraftig, og befolkningsveksten har stoppet opp.

Derfor valgte hun å flytte til Oslo i 2074 og starte på bacheloren Helse og bærekraft. Det første året besto av teori, hvor hun lærte om klimaendringer, bærekraft og helsevirkningene av dette. Nå går hun andre året på studiet og skal starte sin 2 år lange praksis periode. I disse årene blir elevene sendt rundt om i verden for å arbeide mot klimaendringer.

Elida har fulgt nøye med på resultatene organisasjonen har lagt frem og, ser at selv om endringene er store, er det fortsatt mye som må gjøres. Det har ikke skjedd store klimaendringer mellom årene 2060-2075. Altså virker klimaet å holde seg stabilt, men det er fortsatt ikke bærekraftig, det er fortsatt mennesker som sulter, dyr som er utrydningstruet og natur som kveles. Derfor valgte hun å flytte til Oslo i 2074 og starte på bacheloren Helse og bærekraft. Det første året besto av teori, hvor hun lærte om klimaendringer, bærekraft og helsevirkningene av dette.

Nå går hun andre året på studiet og skal starte sin 2 år lange praksis periode. I disse årene blir elevene sendt rundt om i verden for å arbeide mot klimaendringer. Det finnes 3 linjer hun kunne velge mellom; Arktis, Afrika og Teknologi. Den første linjen kalt Arktis arbeider for å rense og bevare naturen på Arktis. Afrika linjen drar til Senegal og andre områder i Afrika for å arbeide mot ørkendannelsen der. Og teknologilinjen drar til hovedkvarteret for forskning på bærekraftig utvikling, der de forsker på ny teknologi som skal erstatte fossilt brensel fullstendig.

Bacheloren legger stor vekt på samarbeid og elevene blir derfor satt opp i team på tvers av linjene. Elida som valgte linjen Afrika, og er på team med Aurora fra Arktis og Colin fra teknologi. Hver måned oppdaterer de hverandre på hva de driver med, hvilke utfordringer de har, og hva som er planen videre. Det er nå slutten av februar, og Elise og resten av teamet har lastet opp kunngjøringene sine for hverandre.

Kunngjøringene – Elida i Afrika

Hei Aurora and Colin!

Denne måneden har virkelig vært spennende. Sammen med de lokale her i Senegal, har vi samarbeidet med andre studenter fra Australia, Danmark, England og Brazil. Vi har vært med på å samle storfe og geiter til større flokker og hjulpet folk med avlingene. Dere husker kanskje fra første året på studiet at ørkendannelse har vært et stort problem, og eneste måten å bekjempe dette på er med beitedyr. Vel jeg har positive nyheter: For 50 år siden var 65% av jordens landområder utsatt for ørkendannelse, Men nye tall viser nå at de utsatte områdene er redusert til kun 10%! Her er et bilde fra en av de lokale her sammen med beitedyrene.

Det virker også som økonomien blant lokalbefolkningen har begynt å blomstre på grunn av dette. Noe som har ført til en kjempeforbedring i livskvaliteten her. Det er virkelig tydelig at tilgangen på vann og råvarer har redusert risikoen for sykdommer, skader og dødelighet. Neste måned skal vi til Etiopia hvor vi skal få være med på skogplanting. Det kommer til å bli veldig gøy, i hvert fall nå som det allerede har skjedd store endringer der. Mamma viste meg et bilde fra når hun var i Etiopia i 2010 og det skal bli spennende å se forskjellen! Gleder meg til å vise bildet til dere. Håper dere også har det fint, og at fremgangen er stor!

Klem Elida.

Aurora på Arktis

Hei Elida og Collin. Håper alt er bra med dere!

I Arktis er det kaldt som alltid, heldigvis. Denne måneden har vi studert dyrelivet her i Arktis. Mens noen dyrearter har økt i antall og utbredelse har andre arter som trenger snø og kulde endret atferden sin, og flere av de har blitt færre. Studiene våre går særlig på å studere den nye atferden til disse dyrene, og det nye sammensetningen av dyrelivet på Arktis.

Særlig har vi sett på den tidligere utrydningstruede fjellreven, som nå har fått en liten oppblomstring igjen på grunn av avlsstasjonen her. Oppdrettet fjellrev kan i størrelse ikke sammenlignes med viltlevende fjellrev, da de er mye større og nesten dobbelt så tunge. I tillegg har det skjedd en stor endring i fargen på pelsen. Fjellreven er kjent for den fine hvit fargen. Men siden vinteren har blitt kortere, beholder reven den brune sommerfargen sin lengre. Oppdrett har også ført til en mutasjon hvor den fine hvit fargen som pelsen inntar om vinteren, nå har en gråere nyanse. Se så aktive og fine fjellrevene på avlsstasjonen er her. Det er februar og sommerpelsen er allerede på.

Flom er fortsatt er stort problem her etter all issmeltingen som har skjedd. Nå virker det i midlertidig som om issmeltingen har stoppet opp og at det ikke kommer til å skje store endringer på en stund. Men det er tydelig at plante og dyrelivet her har endret seg.

Neste måned skal vi se på det nye plantelivet her! På grunn av oversvømmelsen har flere planter forsvunnet, men det har også vokst frem nye arter. Virkelig spennende å se hvordan plante og dyrelivet her henger sammen. Nye næringskjeder er i ferd med å ta form, og dyrene klarer å tilpasse seg de nye næringene.

Klem Aurora

Colin– teknologi

Hei, Elida og Aurora. Hyperloop utbyggingen fortsetter. Som jeg skrev til dere sist, har hyperloop teknologien blitt svært ettertraktet i flere land. Transportmidlet har nå vært i bruk i 30 år og vi ser fortsatt stor potensial for utvikling, og helt klart en større utbredelse i østlige land. Slik dere er vant til hyperloopen, reiser den i 900km/t. Dette er ekstremt fort, men med ny teknologi virker det som vi kan få det helt opptil 1200 km/t! Siden sporene bygges under bakken, vil de ikke kunne ødelegge for plante- og dyreliv og vi har dermed nærmest ingen begrensninger for hvor mye vi kan bygge ut! I flere av de vestlige landene har Hyperloop allerede blitt en av de fremste fremkomstmidlene, og nå fortsetter utbygningen i de østlige landene. Vet ikke om Hyperloppen er på vei til dere i Afrika også Elida? Men du skal ikke se bort ifra at om kort tid kan du reise Afrika på tvers på bare 8t!

Selv om Hyperloopen kanskje kommer til å bli det viktigste fremkomstmidlet i fremtiden ser vi at flere vil fortsette å bruke bil en stund fremover. Tesla driver faktisk nå med utviklingen av en ny elektrisk bil kalt Cleaner, som skal rense luften. Den nye teknologien til Tesla er fremdeles ganske ny, og det kan faktisk hende at vi allerede i løpet av neste år for lov til å dra til produksjonsstedet til Tesla, og kanskje være med på å utvikle teknologien videre.

Uansett, – vi ser utfordringer ved utbyggingen av hyperloopen i de østlige landene på grunn av alle krigene. Forhåpentligvis vil den nye teknologien sammen med fremskritt både i Afrika og Arktis, bidra til å bekjempe sult og sosiale ulikheter østover også, slik at det endelig kan bli fred. Hvor utrolig hadde ikke det vært!

Neste måned skal vi dra til Sverige hvor de forsker på ny teknologi innen håndproteser. Vi skal være med å se på hvordan proteser kan gjøre komplekse fingerbevegelser gjennom programmering. I tillegg forsker de på å få protesen til å respondere på nerveimpulser fra hjernen, slik at den kan utføre ønskede bevegelser fra brukeren. Kult!

Klem Colin